Hvor ble det av den koselige adventstiden?

Vi er nå i starten på adventstiden.
Noen er sikkert allerede i gang med gavekjøp og forberedelser. Du husker kanskje hvordan det var da du var barn? Det eneste ansvaret vi hadde var å åpne gaver på Julaften og leke med leker.
Vi elsket julen og alt var så enkelt, så hva skjedde?
Dessverre ble vi voksne, og voksenlivet bringer med seg ekstra forventninger.
Enkelhet er nesten et fremmedord for voksne.

Vi gjør alt så mye mer komplisert enn det behøver å være.

Tenk på det.

I stedet for bare å feire med våre familier på Julaften, har vi omgjort julen til en måneds lang virvelvind av stress.
Julebord, julehandel og man kan nesten kjenne at det lukter svidd av kredittkortet, og mange lider økonomisk i de på følgene månedene.
Det har blitt en gjøremåls-liste i stedet for en tid med feiring og kvalitets tid med dem vi er glad i.
Så, hva kan vi gjøre med det?

Jeg har reflektert mye det siste halvannet året,
jeg tok det første steget mot et mer OK liv og en bedre hverdag i sommer. 

Jeg vil nyte de små gleder i hverdagen, nyte mer tid sammen med barna mine,
nyte mer av det jeg ikke har fått gjort og opplevd på veldig lenge.

Det er vanskelig å omstille seg til et "nytt" liv, vanskelig å ta mer hensyn til seg selv og være litt egoist.
Men livet er for kort til å ikke nytes.

Jeg vil og skal være en bedre mor, venninne og forhåpentligvis kjæreste.
Da må jeg ha tid til det og derfor er de valgene jeg vil ta, viktige nå og i tiden fremover.
Det som er sikkert er at jeg tenker annerledes nå enn for noen år siden - å få et nytt perspektiv på livet er noe mange bør oppleve på en eller annen måte.
Ikke nødvendigvis på den måten jeg fikk erfare, men en liten oppvekker trenger alle.

Jeg skal tilbringe adventstiden min i mer rolige former i år enn det jeg har gjort på mange år.
Denne jula skal alle mine 3 barn være hjemme og vi skal nyte hvert sekund sammen.

Ikke noe mas og jag - heldigvis -  og noen koselige julekonserter blir det også tid til i år.

Jeg ønsker dere alle en rolig førjulstid -
ikke stress og styr så mye..
bare nyt de små gleder.
Det blir jul uansett.

Hvem er du?

Når vi hører disse tre ordene, "Hvem er du?", vil mange av oss kanskje ønske å løpe så langt unna som mulig, og late som at vi ikke har hørt det. Disse tre ordene kan være litt skumle for oss fordi de får oss til å stoppe opp å tenke gjennom livet vårt. Hva gjør vi, hvor skal vi, hvem er vi, og hvem vil vi bli osv. Hvis vi prøver å kjenne etter på disse spørsmålene, er vi da fornøyd med svarene? Vel, hvordan kan vi vite det hvis vi ikke tar oss tid til å kjenne etter.

Hvis man med et åpent hjerte er villig til å gi oss selv en sjanse, og bruke litt tid på å bli kjent med seg selv, vil vi helt sikkert bli ganske fornøyd med det vi finner. Vi er kanskje ikke så verst likevel?!

Vi bruker altfor mye tid på å se på andre mennesker rundt oss. Vi ønsker å være som dem, ønsker å ha det andre har. Vi prøver å etterligne dem, og tror at andre mennesker er bedre enn oss selv! Det er på tide å begynne å investere tid i hvem DU er, hva dine gaver og talenter er, hva dine drømmer og ønsker er, og hvordan livet ditt skal være.

 Mange beklager seg over deres liv og alt som er galt, men de ønsker ikke å gjøre noe med det. Det enkleste er jo bare å la det være som det er, for det er for ubehagelig å gjøre noen endringer. Ut av komfortsonen, og frykten for det ukjente er det som stopper de fleste for å gjøre noe med det. Livet er ikke lett, men uansett hvordan livet vårt ser ut akkurat nå, så har man fortsatt en mulighet til å definere våre verdier, våre drømmer, og vårt liv. 

Hva slags mennesker ønsker du å omgås med, hva slags karriere ser du for deg at du vil trives i, og hva du ønsker å oppleve før man blir gammel osv.
Når man har definert hvem man er og funnet ut hva vårt egentlig formål med livet vårt er, må vi  omfavne det, og man vil oppdage at livet vil gi oss en helt ny mening. Nye muligheter vil manifistere seg underveis, og vi trenger ikke å være opptatt med behage andre i denne prosessen. Husk at det eneste vi skal være opptatt av er å være tro mot seg selv, slik at vi får det livet som vi alle fortjener.

Jeg er så glad for de valgene jeg har tatt i mitt unge liv, uten de valgene har jeg ikke vært der jeg er i dag. Det kan jeg si nå når jeg ser tilbake på de årene med livserfaring jeg har fått.

Så ikke vær redd for å være litt impulsiv og tørre å hoppe i det ukjente innimellom, du lander alltid på begge føttene og alt ordner seg til slutt.  Det handler bare om å være positiv og ha trua på seg selv!  

Jeg er absolutt ikke et A4-menneske, jeg har tatt noen valg som jeg sikkert skulle vært foruten. Men de har gjort meg klokere..og sterkere.
Uansett så har jeg et godt liv nå og vil gjøre det beste for meg og mine så lenge jeg går i 2 sko på denne jorda.

Jeg tok et nytt valg i sommer, bestemte meg for å skifte jobb. Det var som om det var forutbestemt..

og ny jobb ble det!

Tørr å våge..

Uka ble ikke helt som planlagt..

Er du optimist eller pessimist?
Tenker du at det verste vil skje eller tror du det vil gå bra, når man er i en ukjent situasjon.

Å være en optimist betyr at man håper og forventer at ting skal gå bra, og at man ser med et smil på fremtiden.

Det er viktig å være en balansert optimist, bruke sunn fornuft, ikke bare fortelle seg selv at det aldri vil skje noe galt, og lukker øynene for virkeligheten. Gjør man det, kan man ta noen dårlige beslutninger, og noen kan utnytte oss. 

Å være optimistisk betyr ikke å vente på at ting skal skje av seg selv, men at man tar beslutninger og tror at det det vil skje det som er ment til å skje for vårt beste.

«Pessimisten ser vanskeligheter i enhver mulighet. Optimisten ser muligheter i enhver vanskelighet.
- Winston Churchill-

Denne uka er snart over og denne uka ga meg noen utfordringer som mamma, da uka ikke ble helt som planlagt.
Men de utfordringene ble løst på en fantastisk måte, takket være mine to eldste barn.
Jeg sitter nå i natten og tenker over hvor heldig jeg er som har lykkes med mine barn på 17 og 20 år.
Selv om lillemor bare er 5 år så er hun så forstandig og godtar at dagene ble annerledes. 
All den skryt de fortjener har de fått i store ord - alle 3 ♡♡♡

De er optimister og har bevist at de er selvstendige og stiller opp når det oppstår uforutsette ting - enda en gang!

For meg som mamma er dette betryggende og jeg vet nå at det ikke lenger er nødvendig å holde mine mammavinger rundt mine to eldste absolutt hele tiden.

Bare nå og da..bare nesten bestandig.

Lillemor skal jeg holde mine mammavinger rundt,
i mange år fremover - hele tiden.
Jeg er på god vei til å lykkes med henne også, hun går en god skole hos sine storesøsken.

Jeg er en veldig stolt mamma..

Det er faktisk lov til å være stolt av seg selv..

Drit i janteloven...

I går var jeg på treningstur sammen med min venninne Marita - en super tur til toppen av Vassfjellet.
Dette er en tur på ca 5.7 km, en vei, med så og si bare motbakker -
vi klarte å komme oss på toppen på 58 minutter
og da slo jeg min forrige tid som var på over 1 time. ..stolt!
Da fikk kroppen jobbet, deilig!

Motbakker er ikke så ukjent for meg -
gått noen mindre og litt større motbakker i årene som har passert.
I motgang blir man sterk heter det,
trur jeg har fått  l i t t  livserfaring så fremtiden blir kjempebra.

Turer setter jeg utrolig stor pris på.
Jeg er vel litt sta og presser meg til jeg klarer å gjennomføre og når målet mitt.
For 1 år siden hadde jeg ikke hatt en sjanse til å nå toppen,

kanskje hadde jeg klart å kommet meg opp en bakke.
Snakk om å starte på nivå 0 .. det var tøft og en skikkelig nedtur.
Det å se resultater av det jeg har holdt på med de siste månedene, gjør meg stolt.
Det fikk Marita meg til å tenke over i går.
Hun er flink sånn - setter ord på hva jeg må kjenne på, tanker og følelser.

Det er faktisk lov til å skryte av seg selv og klare å ta i mot skryt - ikke vær så kritisk hele tiden. 

Vær fornøyd med den minste ting.
Hun er en fabelaktig motivatør!

Nå vil jeg fortsette med det jeg har startet på.
Trening, treningsturer og turer med barna mine,
så kult at de synes det er morsomt å være med mamman sin.
Sykkelen står også klar så nå blir den interessen tatt frem igjen - herlig!

Mine venner stiller opp og blir med -
friends are gold ☆

Jeg har ingenting å bevise.
Men jeg skal vise alle, inkludert meg selv at jeg kan 

og jeg vet at jeg har gode støttespillere rundt meg.
Min nye reise startet for 17 måneder siden
og jeg skal fortsette å nyte den.. med og uten turbulens.

Det som har vært av negativitet har jeg puttet i en boks og lagt på hylla.
Innimellom blir den boksen åpnet ubevisst, men det blir lengre i mellom at innholdet ser dagens lys!

Mine erfaringer på godt og vondt tar jeg med meg videre 

og jeg kommer fremdeles til å være meg selv -
take it or leave it!

♢ life itself is a wonderful fairytale ♢

Alt begynner og slutter med deg!

Uansett hva som skjer, så tro på kjærligheten, en kraft som er så sterk, så ekte, så fantastisk, så healende, så vakkert og så spennende at det forvandler alt på sin vei!
Der det er kjærlighet, vil det alltid finnes mirakler!

Når vi tenker på kjærlighet, assosierer vi det vanligvis med romantikk mellom nyforelskede par, det første kysset, stjerneklare øyne, stevnemøter og ekteskap.

Hvor mange filmer og bøker har det ikke blitt skrevet om dette fantastiske emnet? Ja, dette er noe som de fleste av oss ønsker å oppleve minst en gang i vår levetid.
Det er et naturlig instinkt, et ønske om å føle en dyp forbindelse med en annen sjel.
Romantikk og forhold er vel det største samtale-emnet i verden.

Når vi blir forelsket, virker alt mulig,og verden er et vakkert sted å være. Etter en stund, roer den største kjærlighetsrusen seg, og noen føler at det ikke lenger er noe gnist igjen, og går fra hverandre. Men det er etter år med felles opplevelser, at den virkelige kjærligheten kan blomstre.

Så har vi den type kjærlighet som er delt mellom familie og venner. Vi lever i en verden som er basert på relasjoner med andre. Den slags kjærlighet som er delt mellom venner er magi. Vennskap kan skape den vakreste mosaikk av kjærlighet, og det er veldig spesielt.

Og så har vi den viktigste formen for kjærlighet i hele verden ... kjærligheten til seg selv!
Det beste forholdet du noensinne vil ha, er det du har med deg selv!

Alt begynner og slutter med DEG!

Hvordan man føler det om seg selv, bestemmer hvordan man føler om hvert enkelt menneske man møter. Og noen ganger kan dette være den største utfordringen for oss, det å elske og akseptere oss selv akkurat slik vi er!

Når vi oppriktig er glad i oss selv, blir en kraft sluppet løs i oss som forvandler vårt liv og alle andres liv også. Det er ustoppelig, og det er fantastisk! 

Kjærlighet er den største gaven
vi kan gi til oss selv.

Påska 2016

Tenk å ha så snille venner som ville ha med oss på hyttetur - "nyte" noen påskedager sammen med ei litt smågal mor..
(jeg er foresten litt unnskyldt på det området)
en kul hormonell 17-åring og ei frøken som helst skulle ha pakket med seg alle prinsessekjolene sine i en koffert.

Vi fikk iallefall pakket turklær og badetøy,
dataspill og andre unødvendige dippedutter fikk være igjen hjemme. Mobilen fikk være med.

De dagene vi var på hytta var helt innafor det jeg kaller rekreasjon og opplading av kroppens energilager.

Topptur, grilling av pølser, steking av vafler på bål, bålkaffe, bading og litt sprudlevann til oss mødrene som vi absolutt fortjente da vi satt i badestampen under en stjerneklar kveldshimmel.
*magisk*

Påskeeggjakt tidlig tidlig på morgenen langfredag var påskas høydare.

En mini-crossykkel fikk også kjørt seg litt under vekten og ikke minst lengden av min sønn på nesten 2 meter - et syn for guder!

Men så moro vi har hatt det.. superhelter har vi også hatt på hytta - to kreative frøkner koste seg og var aldri tomme for ideer.

Siste dagene av påska var vi urbane - eller jeg da - sønnen forskanset seg på rommet sitt, lillemor dro til pappan sin og jeg tok en byvandring i fine byen min med en takeawaykaffe fra Dromedar.

Største pia kom også hjem i noen dager ♡

Denne påska har vært den beste påska på mange år..

♡

Elsk deg selv først..

Har du tenkt over hva det betyr å ha personlige grenser? Personlige grenser betyr å lytte til intuisjonen sin fremst av alt, og også våre følelser. 
De gangene man ikke lyttet til dem, ender man opp med å bli sint på seg selv eller på en annen person. Årsaken er at man "visste" at man ikke kunne stole på denne personen, men så overbeviser man seg selv at det vil gå bra.                       

Man kan bestemme seg for å elske mennesker, men at man må holde litt igjen i forhold til hvor mye plass man skal tillate å gi dem. Gjør dette bevisst. Elsk deg selv først og lytt til din intuisjon. Dersom magefølelsen din forteller deg at du ikke skal slippe denne personen noe nærmere inn på livet ditt, så respektere det. Hvis det viser seg at noen er upålitelige, er det grunn til å så tvil over hvor mye man kan stole på dem på andre områder.

For eksempel, hvis man kjenner noen som snakker bak ryggen på folk, har man grunn til å være skeptisk med å dele egne personlige ting. Hvis man møter noen som ser ut til å være en potensiell kjæreste, hvor man oppdager at denne personen ikke er av den trofaste typen, er det ingen grunn til å la vedkommende bli din partner. Man kan fortsatt være respektfull, og samtidig være tro mot sine egne grenser.

Hvis man er bevisst på hva sine egne grenser er og lytter til intuisjonen, kan man ikke feile, man vil kjenne på om det er riktig å involvere seg uansett hva slag forhold det måtte være.  Lytt til den første stemmen du "hører" i ditt hjerte. Hvis man må overbevise seg selv om at noen er en god venn eller kjæreste, er sjansen stor for at det ikke er slik. Så husk at man trenger ikke å overbevise seg selv hvis man lytter til magefølelsen. Den tar aldri feil.