Et nytt godt år

Et døgn igjen av 2015.

Et år som har gitt meg mange erfaringer -
og som har vært lærerikt på godt og vondt.
Et år jeg har fått kjenne på alle typer følelser -
redsel, glede og sinne.
Et år som jeg har villet vært foruten,
men som jeg tar med meg som en tankevekker.
Et år som har vært veldig innholdsrikt,
lærerikt og positivt.

Den siste dagen i 2015
skal tilbringes sammen med
dem jeg elsker ♡
er utrolig stolt over barna mine
som alltid har vært min klippe.

Godt nytt år
ønskes dere alle,
familie, venner og kjente ☆

jeg gleder meg til fortsettelsen...

Tanker i kveldens sene timer

Det er faktisk ikke til å unngå..  men jeg vil ikke tenke så mye på det som har vært og ikke fokusere på det som kommer, jeg vil leve mest mulig for hver dag.
Det er ikke til å unngå at det sniker seg inn tanker om fremtiden.
Julehøytiden er slik, man har tid til ettertanke og på kvelder som tilbringes alene reflekteres det over det meste.

I disse dager for 1 år siden måtte jeg ufrivillig sette på pauseknappen.
Om 1 uke trykker jeg på play igjen og begynner å jobbe.

Jeg er så utrolig takknemlig for livet mitt og jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer ♡
Jeg har så uendelig mye å se frem til..

I dag kom lillemor hjem fra juleferie hos pappan sin. Hun og pappan kom smilende inn døra og var enig om at de hadde hatt en fantastisk julehøytid sammen. Vi drakk kaffe sammen og lillemor fortalte om alle sine opplevelser, før pappan dro hjem.
Det er så flott å ha et så bra samarbeid om vår lillemor.

Nå venter det noen koselige dager sammen for vår del også, med storesøsken, besteforeldre, tante, onkler og søskenbarn.
I morgen skal vi ut og nyte herlig vintervær, pakke på oss godt med klær og leke oss i snøen som endelig er kommet..lillemor skal teste sine nye ski.

Mine tanker for fremtiden er å leve i nuet, være takknemlig og ta godt vare på dem jeg har i livet mitt.
Det er lov til å sortere og prioritere.

Ha en fortsatt fin julehøytid og bare nyt..

Vårt kveldsøyeblikk på snap i mørket.

kan du se det på meg?

...kan du se det på meg?

- at jeg for noen måneder siden ble hjerneoperert 

og at jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag.
Nei, ingen kan se det på meg.

Jeg mener selv at jeg har gjort det jeg kan for å komme tilbake 

til det livet og hverdagen jeg hadde før jeg ble syk.

Målet mitt er ikke nådd ennå, men det målet er ikke langt unna.

Utenpå meg kan ingen se hva jeg har gjennomgått og bra er det.

Jeg er så heldig og veldig takknemlig 

- og noen gledestårer har lov til å komme nå..

Jeg begynner på jobb igjen 4.januar 2016.

og ja.. i 100% stilling.

Mange er skeptiske til at jeg skal begynne på jobb i full stilling,

med den stå på viljen og staheten jeg har så klarer jeg dette også.

Jeg vet det bare.. og det er ikke noe enn hvis?, hva om? eller klarer du det da? 

Ja, jeg klarer alt og er veldig motivert for å begynne på jobb igjen.

Tenk at det snart er jul igjen - i år har jeg tid til juleforberedelsene.

Det skal bakes, pyntes og i disse dager skal adventskalenderen til lillemor gjøres ferdig.

Jeg er godt gang med julegavene som jeg i tidligere år kjøpte i siste liten eller via internett.

gleder meg til å få hengt opp julestjerna i vinduet til helga.

I år blir det ikke noe stress, i år blir det bare kos sammen med barna.

Det er bare å glede seg over det man har og bare nyte - 

gleder meg til fortsettelsen og fremtiden..

jeg føler meg litt sånn... Lykkelig!

sjekk din egen "merkelapp"

Denne flotte teksten fant jeg ute i den store nettverdenen -
og den er veldig aktuell for alle aldersgrupper..

I livet kan vi tolerere mange unødvendige ting, og det vil tappe oss for energi og gjøre det umulig for oss å fungere effektivt. Vi kan ikke leve et lykkelig, vellykket og oppfyllende liv når vi bruker all vår energi på å tolerere ting som ikke bør tolereres. Noen ganger må man sette ned foten. Velger man å være ulykkelig, vil man finne tusen grunner til å klage. Velger man å være lykkelig, vil man finne tusen grunner til å smile.  Den minste handling av godhet er verdt mer enn den beste intensjon. Hvordan du får andre til å føle om seg selv, sier en hel masse om deg. Så behandle folk rett. Vennlighet er en gave som alle har råd til å gi. Bli den sødmen i noens bitterhet, og lyset i noens mørke.

Hvis du føler at andre ikke behandler deg med kjærlighet og respekt, så sjekk din egen «merkelapp».  Kanskje du ubevisst rakker deg selv ned? Fordi det er du som forteller andre hva du er verdt ved å vise dem hva du er villig til å akseptere av din tid og din oppmerksomhet. Hvis du ikke verdsetter og respekterer deg selv helhjertet, er det ingen andre som vil gjøre det heller.

Det første skrittet til å leve det livet du ønsker, er å legge bak seg det livet man ikke ønsker.  Du er her for en spesiell grunn. Bli din egen arkitekt for din fremtid. Lær av dine feil, men ikke straff deg selv med dem. Livet blir lettere når man gir slipp på ting eller personer som gjør det vanskelig for oss.  Da kan man tilbringe mer tid med folk man liker og gjøre mer av de tingene man elsker, slik at man sitter igjen med bare det som gir deg verdi. Det er skjønnhet i alt, noen ganger er man bare nødt til å se litt ekstra etter for å se det.
❤

11.mars 2015 - en ny hverdag startet i mitt liv

Dette postet jeg på min instagram i dag tidlig..
Og nå går det bare en vei ➡ fremover!

En annerledes dag - min dag

Endelig...
ja, jeg må si endelig!
Etter en hel sommer - som ennå ikke er over - har jeg endelig fått en makeover på håret mitt.
I går dro jeg utenbys, min frisør har endelig fått åpnet sin nye frisørsalong.
Den ligger fint til i Kirkegt. midt i Levanger sentrum.
De har spennende planer om å få flere aktører i lokalet sitt - kanskje kan man få en tatovering der etterhvert?
De har en kul stil, litt 70-talls og ennå er de ikke ferdig med interiøret.
Det blir morsomt å se fremover hvordan salongen blir.

Men uansett så ble det min dag i går.
3 timer hos frisøren er jo helt magisk, farging, klipp, hodemassasje og det å bli helt ny på håret
er bare så digg..
Skikkelig booster i hverdagen!

I trøndelag har vi endelig fått sommer, og det til gangs - herlige dager med sol og temperatur over 20 grader!!

Nå skal dagen nytes ute.. spise is og bare kose meg.

Ha en strålende dag alle og enhver...
og jeg trur faktisk at hele landet kan nyte sola i dag!

new monday - new week - new goals

My darling, you can`t see it, can you?

How like the moon you are.

Both of you so timid in yourselves;

hiding pieces from the world.

Then, there are those rare moments when you both are full,

and it becomes hard to look away.

You are beautiful.

- Alexandria Drzewiecki

_____________________________________________________________

Nå er sommermånedene over, nesten.

Den fineste måneden er vi kommet til nå.

August.

Det er min måned.

Nå skal mine to ungdommer, min datter på 19 år - snart 20,

- hun vil sikkert si at det er greit at jeg omtaler henne som ungdom ennå -

og min sønn på 16 år, henoldsvis på videregående og høyskole.

Hvor blir tiden av?

Nå skal de fortsette og legge grunnlaget for sin fremtid.

En fremtid som jeg som mor gleder meg til å tilbringe sammen med dem og være en del av.

Min lille frøken på 4 år har begynt på en ny gruppe i barnehagen,

rykket opp et hakk på stigen,

hun er ikke lenger den yngste på avdelingen og det er stor stas.

Jeg er så utrolig stolt over hva mine barn har fått til og oppnådd.

Lillemor er på god vei til å følge i sine storesøskens fotspor..

Det handler om å ha trua på seg selv.

Skal man komme seg opp og frem her i verden,

gjelder det å være veldig bevisst på hva man vil.

Og i en alder der kropp og sinn vokser er det ikke veldig
enkelt og skal ta standpunkt til sin fremtid.

Heldigvis har mine barn tatt fornuftige valg,

alt har ikke vært knirkefritt i årenes løp.

Det er erfaringer, både positive og negative, 

som jeg vet de tar med seg videre.

Lykke til på ferden mine 3 håpefulle.

-mamma-

she needed a hero, so that`s what she became

For ei fantastisk bok!

Den leste jeg på 3 timer, klarte virkelig ikke å legge den fra meg.

Mye av det som er skrevet kjenner jeg meg igjen i -

det å bestemme meg for å gjennomføre det jeg har satt som mål

og det jeg har bestemt meg for har jeg stort sett klart å få til,

med noen unntak selvfølgelig.
Jeg har uansett bestemt meg for å si ting som det er og
ikke gå rundt grøten - ikke at jeg har gjort det så mye før heller.
Men nå er det mer viktig for meg å kjenne på det og
i min situasjon finner en fort ut hvem som er virkelige venner.
I noen tilfeller må en jo kanskje pynte litt på det som kommer ut av munnen?

Men likevel har jeg ennå mange mål å gjennomføre,

det har vi vel alle - stadig mål som skal nås

og jeg har absolutt mange flere mål å nå enn før......

Min eldste datter er russ i år og gjett om det var stas for lillemor 

å bli hentet i barnehagen av storesøster i russeklær!

Det er obligatorisk å skrive på russebuksa og lillesøster satte sitt preg på buksa.

nye klær til sommeren...

og den dagen syntes jeg formen og energien var OK

lillemor spiser frukt ute

lillemor spiser frokost på sitt rom 

for det gjør storebror også.

Da er det vanskelig å si nei og argumentere for det...

For noen dager siden dro lillemor hjem til pappan sin igjen

 og like etterpå ble jeg så utrolig sliten og trøtt.

Jeg kunne sove ei hel natt og likevel sove utover dagen på sofaen.

Jeg har trent men har måttet legge meg etterpå.

Dette har jeg nå gjort i 2-3 dager men jeg er så innmari trøtt.

I morges våknet jeg kl 07.00 og kjente at jeg ville stå opp og trene igjen,

for det har jeg gjort nesten hver morgen den siste tiden.

Men i dag ville ikke hodet at jeg skulle stå opp og trene...

Dette har vært den verste morgenen jeg har hatt hittil, 

plutselig ligger jeg å griner og bare vil at alt skal bli bra. 

Jeg vil tilbake på jobb - jeg vil klare å gjøre det jeg klarte før, med en gang - 

jeg vil være med på det som skjer, overalt - 

jeg vil klare å fungere sammen med mye folk i mer enn noen få timer -

jeg vil være meg!!!

Alt bare kom rasende i full fart gjennom hodet og jeg klarte ikke å styre denne

"bøtta" som kom rett i fleisen. Den største "bøtta" som finnes.

Etter at det verste hadde stoppet så ble jeg så sint, på meg selv.

Nå får jeg jaggu meg ta meg sammen - og så grein jeg ei stund til.

Jeg fikk laget meg litt frokost og tenkte at ja-ja, nå kommer vel den nedturen

som kirurgen snakket om. Den skulle komme etter 4-5 uker etter operasjonen.

Jeg har liksom ventet på den og når den ikke kom på det tidspunktet jeg forventet,

så ble det vel ikke noen depresjon på meg, tenkte jeg.

Og jeg har vært flink overfor andre og si at jeg har det veldig bra!
For jeg har jo hatt det bra...

SKJIT... jeg har det visst ikke så veldig bra alikevel,

og det er absolutt ikke kult å innrømme, men nå har jeg gjort det her da.

Jeg står opp og tar meg en dusj og nå tømmer jeg hodet litt 

og skriver et innlegg her på bloggen min.

I morgen er det 17.mai og jeg får gråte en skvett i kveld -

 og i morgen tidlig, før jeg og storebror skal kjøre hjem til pappan til lillemor 

og være sammen med dem og ha en koselig dag!

Det ser jeg virkelig frem til...

.....og positiv - det er jeg :)

motivasjon

Det er 5 uker siden operasjonen,

 - har ikke fått igjen følelsen i hodet så det

kjennes veldig rart å skal "klø" meg i hodebunnen.

Jeg har vært ute og gått turer, kjørt bil på korte distanser

og jeg har hatt lillemor hjemme hos meg i noen dager.

De dagene jeg kjenner meg i god form gjør jeg litt

mer ut av dagen, men så kommer bøtta rett i fleisen helt plutselig.

Dette er noe jeg må prøve ta hensyn til - og jeg prøver så godt jeg kan - 

men ikke alltid like enkelt!

I går kjørte jeg helt til byen og parkerte i et parkeringshus - HJELP!

Det gikk bra...svettet bare litt.

Slike ting er blitt mine utfordringer og det er så merkelig,

kroppen reagerer som den vil, som om den sier i fra at dette er det lenge siden

du har gjort, så dette er litt skummelt.

Er jo ikke skummelt i det hele tatt, men kroppen svetter.

Dette er jeg ikke helt forberedt på, at jeg ikke klarer å kontrollere kroppen min.

Vanskelig å akseptere..men jeg jobber med meg selv.

Jeg møtte ei venninne fra Levanger på en kafè 

det ble ikke lange stunden, kroppen sa i fra igjen...

Hodet ble veldig tungt og det dunket skikkelig.

Men vi fikk pratet og koste oss veldig alikevel -

og det vil bli flere kafèturer senere ;)

Denne kule klokka bestilte jeg i butikken til venninna mi,

sommergave til meg selv!!

Den hadde hun med seg i går...

LOVE IT!

Da jeg kom hjem var det bare å legge seg 

og prøve å få opp energien igjen.

I dag har jeg fått trent litt,

det ble bare en halv time men det er faktisk helt ok akkurat nå.

Deilig å få kjenne på pulsen og at det er greit at den øker,

blir litt svimmel og må ta små pauser.

Men nå er jeg jo helt i startfasen og det kjennes ut som at jeg har 

røkt 60 sigaretter, så tung er jeg i kroppen og så tungpustet er jeg.

Helt utrolig hvor sliten og slapp jeg er blitt på 5 uker,

dette er normalt etter en slik operasjon.

Derfor er rehabiliteringsperioden etterpå ganske lang også,

samtidig som at hjernen skal komme i form igjen.

Min spreke venninne Marita "sitter" på min skulder og heier på meg 

når jeg prøver å trene - det hjelper på min motivasjon :)

Her er det ikke noen "styggen på ryggen"

som onklP synger om!

oppvarming + knebøy og rockering

Jeg er så flink!

Er også ute og går, det blir lengre turer etterhvert.

Nå er det en god kopp te til belønning,

det regner/sludder ute og da er det ekstra deilig med innekos.

I morgen kommer denne prinsessen

hjem til mamman sin igjen

hun er så flink til å være med å gå tur,

frister med sjokolade så er det utrolig hva som er gøy :)

Ha en fin dag,

nyt den!

meningen med livet er å være levende..

Jeg har vært sykemeldt siden 1.januar.

Gledet meg veldig til en deilig juleferie sammen med barna mine, nyte late dager og spise god mat.

Men nei da, slik skulle det ikke bli.

Jeg hadde den verste juleferien hvor jeg var skikkelig syk - "manneinfluensa" - 

hvor utfallet til slutt ble at jeg besvimte. 

Jeg var utmattet og hadde ikke fått nok energi tilbake i kroppen etter mange dager liggende i senga. 

Det å besvime flere ganger og bli så forslått ble avgjørende 

for at jeg dro til legevakta for å få sjekket evt brudd i ansiktet.

Det ble tatt CT av hodet - 2 ganger - alt var i orden, ingen brudd, 

bare en veldig kraftig hjernerystelse.

Sjokket kom da en lege ville snakke med meg pga et tilfeldig funn de hadde sett i 

 CT-undersøkelse nr 2, der det også ble brukt kontrastveske.

De hadde funnet en utposning på hovedpulsåra i hjernen, på høyre side.

En utposning på 8 mm som er ganske stort.

Jeg ble innlagt for å ta flere undersøkelser og fikk dra hjem etter 2 dager 

da det ikke ble påvist noen blødning fra utposninga. 

Jeg fikk beskjed om å dra hjem for å vente på innkallelse til MR-undersøkelse 

og for å bli frisk fra hjernerystelsen og influensaen.

Det var veldig lang tid å gå å vente på et brev fra sykehuset.

30.januar var jeg på MR og måtte vente enda en gang på en ny innkallelse fra sykehuset 

for å få snakke med en hjernekirurg om hva som skulle gjøres med utposninga.

I mellomtiden var det bare å ta det med ro, være mest mulig sammen med barna mine 

og prøve å ikke tenke for mye på hva utfallet kom til å bli...

Enklere sagt enn gjort...verste ventetiden jeg har vært med på.

Men for barna mine måtte jeg være den sterke mamman som jeg alltid har vært.

Det har hjulpet meg mye - men prisen av å være så sterk kommer vel en dag senere.

Fredag 13. februar var jeg på samtale med en hjernekirurg som var veldig hyggelig og rett på sak.

Jeg måtte gjennom en åpen hjerneoperasjon for å få gjort noe med denne utposninga.

Fordi jeg ville det selv så fortalte han meg detaljert hvordan en slik type operasjon forløp 

og risiko osv. Jeg ville vite alt.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte der jeg satt - hørte egentlig bare at kirurgen snakket i vei 

og at jeg nikket samtykkende til en slik operasjon.

Gikk ut fra sykehuset etterpå og tenkte at nå må jeg være sterkere enn noen gang....

For barna mine, for meg selv, for familien min og for vennene mine!

Jeg som egentlig ikke har tid til dette fordi jeg må organisere jobb, barn,  

og alt som må gjøres i hverdagen som alenemamma.

HALLO du frøken, våkne opp, du skal tross alt gjennom en hjerneoperasjon!!

Litt vanskelig å snu om oppi topplokket, men jeg hadde faktisk ikke noe valg..

11.mars ble jeg innlagt for å få utført operasjonen.

Jeg ble liggende 4 dager på sykehuset etterpå - dager som gikk med i evig rus av smertestillende.

Deilig!!

På den avdelinga jeg lå var det pasienter på 70-80 år---

og meg på 41.

Da jeg ble utskrevet fikk jeg være hjemme hos mine foreldre,

for å bli bortskjemt og dullet med.

Jeg har fått livet i gave, dette kunne ha gått himmelveien

(håper jeg kommer til himmelen iallefall)

hvis ikke denne utposninga tilfeldig ble oppdaget.

Nå vil jeg ikke ha noen medlidenhet fordi jeg skriver dette,

rastløsheten min og at tålmodighet er en dyd, har jeg absolutt fått kjenne på
og kjenner fremdeles på hver dag...
Jeg som tidligere ikke har hatt "tid" til å være i ro, alltid noe som skulle vært gjort
 og alltid hatt mange jern i ilden - må plutselig ta det med ro og begrense meg.
Det er ikke så veldig enkelt..

Jeg er oppegående og hele kroppen virker som den skal, men er veldig redusert - ennå.
De som kjenner meg vet at ingenting stopper meg :) 

Jeg prøver hver dag nye utfordringer for å se hva jeg tåler.

Noen dager er bedre enn andre dager og slik kommer det vel til å bli i veldig lang tid fremover.
Jeg tar tiden til hjelp og vet at jeg skal tilbake i jobb og tilbake til det livet jeg hadde før.
Men jeg kommer til å sette livet mitt og ting i et annet perspektiv.

Jeg vil at dere som leser dette skal få en tankevekker på at livet er skjørt 

og at det plutselig kan komme noe uforutsett som gjør at 

livet, hverdagen og jobbhverdagen blir snudd på hodet. 

Ikke ta det for gitt at alt kommer til å gå på skinner, 

i mange tilfeller går alt på skinner og livet er en dans på roser.
Nyt det...men ha det i bakhodet at visse ting i livet er mer viktig enn noe annet.

Ikke ta livet for gitt.

Mine dyrebare barn, familie og venner er viktigst for meg....
og jeg har mange som hjelper meg i hverdagen jeg har nå.
Pappan til lillemor har vært enestående i denne tiden, takk til han også :)

Jeg har så morsomme barn med utrolig bra humor!!

GOD HELG!

god helg

Endelig er fredagen her og jeg skal hente min minste datter i barnehagen.

Sola er kommet frem på himmelen og vinduene skulle hatt en vask,

men det blir ikke i dag..og ikke kan man vaske vinduer når sola skinner på vinduene heller.

I dag trenger bilen en etterlengtet vask,

ikke det at jeg skal gjøre det selv - det får vaskehallen på stasjonen ta seg av.

vask er vask. 

Jeg får sette opp verandadøra og nyte frisk luft og se litt på ski..

MYE FINT HOS SØSTRENE GRENE

og jeg kan fortelle at det kommer en ny interiørkampanje om ikke lenge...

Vi samarbeider med Røde Kors 

og for hver flaske med kildevann vi selger, 

går 1 kr til Røde Kors.

GOD HELG!

Utfordringer?

Utfordringer dukker opp fra tid til annen..

noen små og noen som er litt større.

Hos oss har vi møtt på noen utfordringer opp igjennom årene - da de oppsto trudde jeg 

at de var veldig store og det var de også---akkurat da..

Når jeg tenker tilbake i dag så var de bare bagateller.

Den største utfordringen har vi fått nå...

utfordring og utfordring - tar den på strak arm jeg.

...men utfordring er det.

Når det oppstår uforutsette ting i livet som en ikke er så veldig forberedt på 

så får man en annen måte å tenke på.

Jeg blir skikkelig bestemt og vet at ingenting stopper meg - jeg klarer alt!

Og det gjør jeg....den her gangen også.

Nå må jeg bare puste et par ganger med magen 

og få tatt denne utfordringen litt innover meg 

Jeg gleder meg veldig til å få denne utfordringen overstått og frem til da 

skal jeg nyte kosetid sammen mine barn, familie og gode venner.

I helga har barna og jeg vært sammen med besteforeldre,

og gode venner - i dag har vi spist fastelavnsboller så kremen neste tyta ut av ørene.

Litt bilder ble det også i løpet av helga...

"tuppen & lillemor"

Dragefrukt

Fastelavnsboller

godt å ha besøk av største pia

minste pia spiser kveldsmat

--hjelper morfar

blid som ei sol

vaffelkos ute

4 år eller 5 år?

....mamma, jeg vil ikke bli 4 år jeg - jeg kan like godt bli 5 med en gang. 

Det går fint det, for Sofia er jo 5 år!!

Dette har lillemor sagt siden lenge før jul, Sofia er lillemors venninne og hun ble 5 i desember.

I går ble hun 4 år og jeg trur hun var veldig fornøyd med det.

Jeg skjønner at det ikke er så lett å forstå at alle har hver sin bursdag

og at alle har forskjellig alder.
Men i de små barnas verden er alt veldig enkelt...

og heldigvis for det!

Lillemor er hos sin pappa denne uken,

og hun feiret sin bursdag hos han og hans familie sist helg.

Jeg skal ha selskap til helgen som kommer med venner, søsken, besteforeldre og familie.

Når det er bursdag i barnehagen sender de bilde av vårt gull til oss foreldre

Det har vært noen veldig hektiske måneder siden sist jeg kom med et innlegg..

Har nesten jobbet døgnet rundt på jobb i en travel julesesong.

I jula kom min lillebror med familie til Trondheim - 

veldig koselig å feire jul sammen med dem.

Og utrolig koselig å gå på restaurant å spise mat sammen med dem også..

min tvillingbror til venstre er også med.

Nå er det bare å telle ned til fredagen og at lillemor skal hentes i barnehagen.

Vi skal lage kaker og bake boller til feiringa i helga...

Til alle venner og familie -

hjertelig velkommen skal dere være til feiring av 4-åringen min.

( gi meg beskjed om du/dere kommer innom i helga)

Ha en fin fin onsdag alle sammen!