she needed a hero, so that`s what she became

For ei fantastisk bok!

Den leste jeg på 3 timer, klarte virkelig ikke å legge den fra meg.

Mye av det som er skrevet kjenner jeg meg igjen i -

det å bestemme meg for å gjennomføre det jeg har satt som mål

og det jeg har bestemt meg for har jeg stort sett klart å få til,

med noen unntak selvfølgelig.
Jeg har uansett bestemt meg for å si ting som det er og
ikke gå rundt grøten - ikke at jeg har gjort det så mye før heller.
Men nå er det mer viktig for meg å kjenne på det og
i min situasjon finner en fort ut hvem som er virkelige venner.
I noen tilfeller må en jo kanskje pynte litt på det som kommer ut av munnen?

Men likevel har jeg ennå mange mål å gjennomføre,

det har vi vel alle - stadig mål som skal nås

og jeg har absolutt mange flere mål å nå enn før......

Min eldste datter er russ i år og gjett om det var stas for lillemor 

å bli hentet i barnehagen av storesøster i russeklær!

Det er obligatorisk å skrive på russebuksa og lillesøster satte sitt preg på buksa.

nye klær til sommeren...

og den dagen syntes jeg formen og energien var OK

lillemor spiser frukt ute

lillemor spiser frokost på sitt rom 

for det gjør storebror også.

Da er det vanskelig å si nei og argumentere for det...

For noen dager siden dro lillemor hjem til pappan sin igjen

 og like etterpå ble jeg så utrolig sliten og trøtt.

Jeg kunne sove ei hel natt og likevel sove utover dagen på sofaen.

Jeg har trent men har måttet legge meg etterpå.

Dette har jeg nå gjort i 2-3 dager men jeg er så innmari trøtt.

I morges våknet jeg kl 07.00 og kjente at jeg ville stå opp og trene igjen,

for det har jeg gjort nesten hver morgen den siste tiden.

Men i dag ville ikke hodet at jeg skulle stå opp og trene...

Dette har vært den verste morgenen jeg har hatt hittil, 

plutselig ligger jeg å griner og bare vil at alt skal bli bra. 

Jeg vil tilbake på jobb - jeg vil klare å gjøre det jeg klarte før, med en gang - 

jeg vil være med på det som skjer, overalt - 

jeg vil klare å fungere sammen med mye folk i mer enn noen få timer -

jeg vil være meg!!!

Alt bare kom rasende i full fart gjennom hodet og jeg klarte ikke å styre denne

"bøtta" som kom rett i fleisen. Den største "bøtta" som finnes.

Etter at det verste hadde stoppet så ble jeg så sint, på meg selv.

Nå får jeg jaggu meg ta meg sammen - og så grein jeg ei stund til.

Jeg fikk laget meg litt frokost og tenkte at ja-ja, nå kommer vel den nedturen

som kirurgen snakket om. Den skulle komme etter 4-5 uker etter operasjonen.

Jeg har liksom ventet på den og når den ikke kom på det tidspunktet jeg forventet,

så ble det vel ikke noen depresjon på meg, tenkte jeg.

Og jeg har vært flink overfor andre og si at jeg har det veldig bra!
For jeg har jo hatt det bra...

SKJIT... jeg har det visst ikke så veldig bra alikevel,

og det er absolutt ikke kult å innrømme, men nå har jeg gjort det her da.

Jeg står opp og tar meg en dusj og nå tømmer jeg hodet litt 

og skriver et innlegg her på bloggen min.

I morgen er det 17.mai og jeg får gråte en skvett i kveld -

 og i morgen tidlig, før jeg og storebror skal kjøre hjem til pappan til lillemor 

og være sammen med dem og ha en koselig dag!

Det ser jeg virkelig frem til...

.....og positiv - det er jeg :)