Når barna begynner å bli store

Jeg har to barn på 15 og 18 år, samt min lille frøken lillemor på 3 år

- en skikkelig attpåklatt med sterke meninger om det meste.

Det er noe jeg liker, barn med meninger og som viser hva de vil, til en viss grad.

Jeg synes de to største var noen engler i forhold til hun som nå tar det meste på strak arm og 

ikke går av veien for en "diskusjon" med sin mor - 3 år!

Ja, ja, tenker jeg... er det fordi jeg er godt voksen nå og tålmodigheten er mer på plass,

så lillemor har mulighet til å ytre sine meninger?

Da de to eldste var små hadde de vel ikke behov for å argumentere så mye for det ene eller det andre,

de hadde sikkert nok med å leke med hverandre og konkurrere seg i mellom. 

Jeg synes lillemor er en søt liten jente, det er ikke snakk om raserianfall - iallefall ikke så ofte -

bare når det er helt krise i hennes verden og hun ikke får det som hun vil.

Hun har to større søsken som er veldig flinke med henne og de er kjempefine rollemodeller.

Nå har min frøken på 18 år flyttet hjemmefra og min sønn på 15 år er mye ute sammen med venner.

En ting skal de to største ha og det er at de fremdeles er veldig flinke til å gi meg klemmer!

Snart blir det bare lillemor og meg igjen som skal erobre verden sammen.

Helt til lillemor blir så stor at hun ikke gidder å tilbringe så mye tid sammen med sin mor.

Frem til da skal vi kose oss og nyte hver dag.

Det varmer et mammahjerte å få høre fra min største datter og hennes venner
at mora er kul...

En ting er sikkert-- Alder er bare et tall.

I dag har jeg vært på Ikea og handlet noe småtteri til leiligheten,

kjøpte med meg nydelige peoner

Lillemor koser seg med Ikea-softis

kjøpte et par stilige skinnfeller

Ha en fin kveld med eller uten regn!!